Gode råd når alt blir grått

Egentlig er eneste forskjell mellom skyer og tåke at tåken er i kontakt med jordoverflaten. For å kalles tåke må sikten være under 1 000 meter. Det som i stor grad plager oss båtfolk er havtåke. Den er lunefull og uberegnelig, kan veldig rask legge seg som en klam hånd over oss – og den kan være uhyre lokal. Det er lett å la seg lure at den ofte kommer sigende når været er på sitt beste, når vi er minst forberedt.

Havtåke dannes når varm og fuktig luft fra land blir transportert ut over kaldere hav. Havet avkjøler den varme luften slik at den mettes med vanndamp. Dermed blir det tåke. Dette skjer typisk om våren og på sommeren. Da er havet kaldere enn luften ettersom det tar lengre tid å varme opp vannet enn luften. Av og til kan havtåken drive inn over kysten.

Den klassiske havtåken kommer ofte først i løpet av det som fra begynnelsen er en rolig dag med solskinn. Da blir bakken varm, og luften over land stiger og gjør plass til luften fra havet som suges inn mot kysten. Sent på formiddagen kommer luften sigende inn over land, landskapet dekkes av kald og fuktig tåke, og ofte kan temperaturen falle 10–15 grader. Havtåken fortrenges ofte senere på dagen når den fordamper på grunn av sol-oppvarming. Andre ganger kan den bli liggende i dagevis.

Når det gjelder havtåke vil normalt steder som ligger langt ute ved havet være mest utsatt. At den kan komme så brått kan by på utfordringer. Vi er rett og slett ikke forberedt. Gjerne er det slik at værmeldingen kan melde om fare for havtåke, men slike varsler kan være usikre. Og tåken kan som vi har vært inne på være veldig lokal. Vi bringer noen tips på hvordan du kan være forberedt på å møte den grå veggen.

Se og bli sett

Det er ingen skam å ligge værfast til tåken har lettet, det beste rådet er at det er tryggest å ligge i havn om det er tåke eller dårlig vær. Dersom du møter tåke underveis er det to hovedutfordringer. Det ene er navigasjonsmessig. Altså orientere deg om hvor du er, og hvordan du skal fortsette ferden videre på en tryggest mulig måte. Den andre store utfordringen er å se andre båter, og selv bli sett. Første bud er å tilpasse farten etter forholdene og uansett er det viktig å holde utkikk til alle kanter – også aktover (du kan bli innhentet av andre båter). Det er helt nødvendig å øke beredskapen.

Er det flere om bord, kan det være smart å plassere en utkikkspost i baugen. I tett tåke kan du også fange opp ting som skjer med ørene, for eksempel lydsignaler og tåkesignaler, støy fra andre båter, brenninger, skvalping fra skjær og lyder fra land. Hører du mye måkeskrik kan det være fra en koloni på en holme. Slike lyder kan gi deg en indikasjon på hvor du er og hva du har rundt deg. Unngå å ha på musikk og annet som kan forstyrre. Nå skal det sies at det kan være vanskelig å lokalisere og retningsbestemme lyden. Det er også lett å bli lurt visuelt. Kjente landemerker fremstår helt annerledes i tåke. Det er vanskelig å avgjøre hvor langt borte det du ser er, og hvor stort det er. En måke som ligger på sjøen kan lett se ut som et skjær.

Du skal ha på lanternene når det er dårlig sikt. For at fartøyer med radar skal se deg vil vi anbefale å ha radarreflektor på båten. Monter den høyest mulig. Når du navigerer i tåke er det lurt å være mest mulig tydelig i forhold til kurs og manøvrering. Da er det lettere for farkoster som følger deg på radar å forholde seg til deg. Det kan være greit å ha en signalhorn i båten, enten en slik med trykkluft eller en gammeldags signalhorn som du blåser i. Lyden på disse bærer godt, men du kan ikke regne med at større båter hører deg. Du bør dessuten lære deg de mest vanlige lydsignaler brukt på sjøen. Se faktaspalte.

Viktig med værmelding

Det beste er altså å ikke havne i tåkeheimen, men det er ikke alltid så lett å forutsi. Når det gjelder værmeldingene kan de være unøyaktige spesielt i forhold til dette med havtåke. Vi synes vi får den beste informasjonen ved å gå inn på Yr sine spesialvarsler for hav og kyst. Her kan du også få observasjoner for en rekke steder. Det vil altså si oppdatert informasjon om de faktiske forhold. Kystradiostasjonene sender fem ganger for dagen ut lokale værmeldinger på VHF. Det kan være veldig nyttig å få disse med seg (kl 0900, 1200, 1500, 1800 og 2100). Husk at du også kan kontakte Kystradiostasjonene for å få lest opp siste værmelding. NRK Vær (tidligere Båtvær) sender i samarbeid med Meteorologisk Institutt værvarsler langs kysten kontinuerlig på DAB. Oppdateres cirka fire ganger i døgnet. Som vi har sett er havtåke noe som kan gjøre seg mest gjeldende midt på dagen, mindre om morningen og kvelden. Dette er noe vi kan ha i tankene når vi planlegger turen.

Planlegg turen

Det å sjekke værmeldinger og observasjoner er en del av planleggingen. Dersom det er fare for tåke, kan det være lurt å planlegge turen slik at du har alternative havner. Eventuelt også at man ser seg ut ankringsplasser og alternative ruter. Studer sjøkartene før du legger ut på tur. Skal du gå lengre distanser kan det være lurt å legge inn ruten på kartplotter eller pc-basert kartsystem før du legger ut. Eventuelt at du tegner opp ruten på sjøkart om du ikke har plotter eller pc med kart. I dag finnes det ulike løsninger hvor du kan legge opp en nøyaktig rute på pc eller nettbrett og så overføre den til kartplotter. Dette har vi selv opplevd som en meget god løsning. Da har man også disse rutene i arkivet og kan hente dem frem ved senere anledning. Det kan være smart å lagre ruter man har gått. Da vi gikk oss inn i tåken på Hustadvika hadde vi heldigvis en nøyaktig rute på kartplotteren. Den var gull verd i dette lunefulle og trange farvannet.

Du bør også ta høyde for at elektronikken kan falle ut. Heldigvis skjer ikke det så ofte, men det hender. Vi har selv opplev «svart skip» på en ganske ny båt (hovedbryter som var ødelagt). Vi anbefaler å ha sjøkart liggende tilgjengelig. Aller helst bør du følge med på hvor du er. Når vi går i ukjent farvann skriver vi jevnlig med blyant posisjon og styrekurs på sjøkartet. I åpent farvann hver fjerde time, i kystnære farvann mye oftere – kanskje hvert tiende minutt om det er tåke. I tilegg til at vi til enhver tid vet hvor vi er, så holder vi også navigasjonskunnskapene ved like.

Mange moderne hjelpemidler

I dag er det slik at de fleste som drar på tur har en kartplotter i båten, eventuelt kartprogram på nettbrett eller pc. Det er et meget godt hjelpemiddel i forhold til navigasjon. Imidlertid gir den ingen informasjon om annen båttrafikk. Selv med radar er det en utfordring å seile i tåke. Tolking av radarbildet er en treningssak. For å få et godt radarbilde, må man virkelig vite hva man gjør med innstillingene. Mange bruker de automatiske innstillingene på radaren. Vær oppmerksom på at viktige radarekko kan bli borte dersom radaren filtrerer bort for mye støy. Du bør rett og slett trene litt på å bruke radaren skikkelig – før du virkelig har brukt for den. Dersom du ikke har radar men likevel skal ut på sjøen i tåke, så kan du avtale å gå i følge med båt som har radar.

Dette med AIS er meget interessant i forhold til navigering i tåke. Det er altså slik at man enten kan ha bare AIS-mottaker eller både sender og mottaker (transponder). Dersom du har mottaker vil du kunne se alle båter som sender AIS-signaler. Det vil i praksis si alle nyttefarkoster, men også stadig flere fritidsbåter. Du vil blant annet få varsel om disse båtene er på kollisjonskurs.

Dersom du også sender AIS-signaler så vil alle båter som har AIS-mottaker se deg. Det er dessuten en del landbaserte installasjoner og fyr som sender ut AIS-signaler. AIS er blitt en ganske rimelig løsning. For rundt 2.500 kroner får du en mottaker og for godt og vel det doble en transponer (mottaker/sender). Normalt kobles AIS mot kartplotter, men kan også brukes på pc eller nettbrett. Noe av det vi liker med AIS er at det er så enkelt å bruke. Du ser alle AIS farkoster på kartbildet, uten at du behøver å gjøre noen innstillinger. Det tar ikke mye oppmerksomhet som det å tolke radarbildet gjør. Etter vår mening er AIS et fantastisk hjelpemiddel ikke minst om man havner i tåke. Ulempen er at man ikke ser båter som ikke sender AIS-signaler og at båter uten AIS ikke ser deg selv om du sender.

Vi anbefaler også å bruke VHF aktivt om man havner i tåke. Har du misstanke om at det er båter rundt deg kan du melde fra på VHF, oppgi din posisjon. Ofte kan det være praktisk å ha en håndholdt VHF i tillegg til den fastmonterte. I seilbåt er jo VHF oftest montert under dekk, om man da ikke har ekstra håndsett. Det finnes fastmonterte VHFer med innebygget AIS. De er ikke så mye dyrere enn en vanlig VHF.

Om å møte veggen

Det verste senario er å komme ut i tåke uten å ha noen former for navigasjonshjelpemidler, å plutselig møte den grå veggen. Å fullstendig miste begrep om himmelretning og hva som forgår rundt deg. Tidligere var dette et betydelig større problem. For de aller fleste har i dag moderne hjelpemidler med seg, i alle fall en GPS – selv om båten ikke er utstyrt med kartplotter eller radar. Så og si alle smarttelefoner har innebygget GPS og gjerne også et digitalt kompass. Mange håndholdte VHFer har nyttige tilleggsfunksjoner som kan brukes til navigering; GPS, kompass, fartsmåler og så videre. Men uansett så vil vi anbefale å ha et vanlig magnetkompass i båten. Men det hjelper ikke med kompass om du ikke kan bruke det.

Tren på å bruke kart og kompass. Man blir rask rusten når det gjelder navigasjonskunnskaper. Lær deg også å kunne overføre GPS-posisjon du får fra ditt digitale hjelpemiddel til kart. GPS-posisjonen i seg selv er ikke mye til hjelp. Det kan være smart å ha et kartprogram på smarttelefonen din. Det koster ikke mye, noen er gratis.  Det er ikke så dumt å ha med en nødlader til telefonen, de bruker som kjent mye strøm. Opplever du at tåken kommer sigende, så bør du ta ut en kompasskurs mot land, enten den nå er med magnetkompass eller digitalt kompass. Dersom du ikke har begrep om hvor du er, bør du legge deg stille i påvente av at tåken letter. Har du hjelpemidler bør du søke mot et sted du kan ligge trygt til tåken letter.

Hva betyr lydsignalene

En båtlur er et effektivt kommunikasjonsmiddel til sjøs, ikke minst i tåke Det bærer langt og er høyt nok til å varsle potensielle farer effektivt. Det brukes korte og lange signaler. Et kort signal skal vare i ett sekund, mens et langt signal skal vare i fire til seks sekunder. Det finnes en mengde signaler. Vi tar med de mest aktuelle for navigasjon i tåke. Det er viktig å kunne disse for å navigere riktig i forhold til signalene vi hører.

Artikkelen er skrevet av Trond J. Hansen, og saken er lånt av Båtens Verden.